Mandag 28. september fikk redaktøren i BarentsObserver, Thomas Nilsen, sparken av styreleder Stig Olsen. Bakgrunnen var at det hadde bygget seg opp en konflikt mellom Nilsen, som mente at nettavisen skulle bli en del av Redaktørplakaten, og eierne, som mente at BarentsObserver kun skal være en informasjonsportal og ikke et selvstendig nyhetsmedium. Eierne er Finnmark, Troms og Nordland fylkeskommuner, mens UD betaler driften. UD gikk også i mai i år ut med støtte til redaksjonell uavhengighet for nettavisen.
Den virkelige årsaken til oppsigelsen var at Nilsen og hans medarbeidere har skrevet stadig mer kritiske artikler om den uheldige utviklingen i Russland. Mange i Nord-Norge (og i Sør-Norge for den del), spesielt politikere på venstresiden og embedsmenn med sympatier på samme side, har helst sett at Norge toner ned kritikken mot Russland. Et klart eksempel på dette var uttalelsene fra den nye lederen for Barentssekretariatet, Pia Svensgaard, som i et intervju med iFinnmark i januar i år demonstrerte en urovekkende blanding av uvitenhet og grumsete holdninger.
Hovedargumentet har vært å opprettholde dialogen og kommunikasjonskanalene med vår stadig mer aggressive nabo i øst, slik at russerne ikke blir for provosert, og at så mye som mulig forblir ved det gamle. Denne ønsketenkningen er mye mer utbredt enn man skulle tro, og det er merkelig at så mange tilsynelatende oppegående folk svelger de grove propagandaløgnene som Kreml gulper opp daglig. Norge skal selvsagt opprettholde kanaler for dialog med Russland, men faktum er at vår nabo har okkupert store deler (44.000 km2) av et naboland. 8000 ukrainere er drept, hvorav 6000 sivile. Det er ikke «separatister» som står bak disse ugjerningene, av de ca 50.000 stridende på DPR/LPRs side er 65-75% russiske statsborgere – såkalte «frivillige» fra alle deler av Russland samt regulære russiske militærstyrker. Jeg ser overhodet ingen formildende omstendighet med å lefle med et regime som kun er et lite skritt unna å bli en fullblods totalitær stat.
Norske myndigheter har med rette stilt seg bak sanksjonene og restriksjonene som EU og USA har iverksatt, og man kan være enig eller uenig i dette, men det er nå en gang politikken som Norge har valgt. Stig Olsen, som åpenbart tilhører gruppen av venstrevridde embedsmenn som nevnt over, reiste personlig til Kirkenes fra Bodø for å gi Thomas Nilsen sparken. Det vil ganske raskt vise seg å være en tabbe som jeg håper får konsekvenser for styret i BarentsObserver. Jeg vil heller ikke utelukke at beslutningen er tatt etter påtrykk fra russisk side, som – vil jeg tro – har sett på BarentsObserver som en stein i skoen.
Er det en ting Barentsregionen trenger nå er det en sterk og uavhengig gruppe av journalister som kan gi et klarest mulig bilde av det som skjer på begge sidene av grensen. Helst ledet av Thomas Nilsen.